Et fint minne

I dag tenkte jeg på den gangen Albert sov på brystkassa mi i tre timer.

Det var da han bare var noen uker gammel, og veldig avhengig av å sovne av i armene mine - helst på puppen. Han hadde vel vært lys våken en time eller to på nattmårran, og jeg var så trøtt at å stå opp, selv om klokken var over sju, ikke var et alternativ. Etter mye pupping og byssing sovnet vi begge av. Jeg sittende i senga med armene rundt han. Da jeg våknet var klokken 10:30.

Tilbakeblikk

For et år siden stod jeg på badet med denne i handa. Det kunne ikke blitt bedre.

Tida går så fort

Herregud, så fort tida går. Det føles ut som det bare er noen uker siden Kristoffer og jeg begynte å fortelle folk om graviditeten, men nå er vi faktisk over halvveis i svangerskapet... Babyen har fått alle organene på plass, den drikker, tisser og øver seg på å puste. Sparke gjør den også. Mye. Den beveger på seg hele tiden, og når jeg sitter i ro på forelesning eller hjemme i sofaen, kjenner jeg det veldig godt. Det er en helt merkelig og fantastisk følelse. Inni magen min bor det en liten krabat, som om under 5 måneder kommer ut for å hilse på verden.