Sliten

Jeg er veldig glad i at det skjer ting, og trives med dager der det går i ett fra morgen til kveld. I hvertfall gjorde jeg det. Jeg har egentlig ikke hatt det så travelt med noen ting som helst siden jeg ble gravid, og vet derfor ikke hvor mye/lite som skal til før jeg blir ordentlig sliten. På lørdag fikk jeg bekreftet det. Herregud, det var en fin dag, men gurimalla så sliten jeg var på slutten.. Hehe. Jeg må nesten le litt når jeg tenker på det. Stakkars Kristoffer. Jeg bjeffa ganske kraftig på slutten der... Unnskyld igjen.


Rett etter jobb dro jeg på signeringskonsert med John Olav Nilsen og gjengen. Jeg hadde ikke med meg plata, så jeg måtte improvisere litt.
Jeg fikk jo ikke dratt hjem for å skifte før personalfesten, så følte meg passe upynta blant de andre. Jaja. Jeg synes vintage-kjolen min tok seg ganske bra ut. I hvert fall med den lille kulen under.
Selv om jeg egentlig hadde lyst å dra hjem, var konserten så bra at jeg måtte bli igjen. Ørepropper og en barkrakk bak mixebordet gjorde susen. Etter konserten fikk jeg til og med et kinderegg fra gjengen backstage. Det gjorde godt!

Tida går så fort

Herregud, så fort tida går. Det føles ut som det bare er noen uker siden Kristoffer og jeg begynte å fortelle folk om graviditeten, men nå er vi faktisk over halvveis i svangerskapet... Babyen har fått alle organene på plass, den drikker, tisser og øver seg på å puste. Sparke gjør den også. Mye. Den beveger på seg hele tiden, og når jeg sitter i ro på forelesning eller hjemme i sofaen, kjenner jeg det veldig godt. Det er en helt merkelig og fantastisk følelse. Inni magen min bor det en liten krabat, som om under 5 måneder kommer ut for å hilse på verden.

20+5

I dag var jeg hos jordmor. Alt var som det skal være, men når hun skulle sjekke hjerteslagene til den lille i magen, sparket og beveget den så mye på seg at det var vanskelig for henne å høre. "Veldig bra!" sa hun til slutt (etter å ha slitt lenge for å få en jevn rytme) - "det er tydelig at han koser seg veldig". Hun refererte konstant til babyen som han, noe jeg først stusset litt over siden hun aldri har sett mine ultralydbilder og ikke på noen måte kan vite kjønnet, men når jeg tenker meg om, gjør kanskje alle fagfolk det? Kanskje jeg utstrålte GUTT! Hvem vet?

Uansett. Det var veldig hyggelig å være der. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som synes graviditet er så flott som henne, og at jeg ikke spiste kjøtt (er vegetarianer) synes hun bare var spennende. Artig dame.