Sliten

Jeg er veldig glad i at det skjer ting, og trives med dager der det går i ett fra morgen til kveld. I hvertfall gjorde jeg det. Jeg har egentlig ikke hatt det så travelt med noen ting som helst siden jeg ble gravid, og vet derfor ikke hvor mye/lite som skal til før jeg blir ordentlig sliten. På lørdag fikk jeg bekreftet det. Herregud, det var en fin dag, men gurimalla så sliten jeg var på slutten.. Hehe. Jeg må nesten le litt når jeg tenker på det. Stakkars Kristoffer. Jeg bjeffa ganske kraftig på slutten der... Unnskyld igjen.


Rett etter jobb dro jeg på signeringskonsert med John Olav Nilsen og gjengen. Jeg hadde ikke med meg plata, så jeg måtte improvisere litt.
Jeg fikk jo ikke dratt hjem for å skifte før personalfesten, så følte meg passe upynta blant de andre. Jaja. Jeg synes vintage-kjolen min tok seg ganske bra ut. I hvert fall med den lille kulen under.
Selv om jeg egentlig hadde lyst å dra hjem, var konserten så bra at jeg måtte bli igjen. Ørepropper og en barkrakk bak mixebordet gjorde susen. Etter konserten fikk jeg til og med et kinderegg fra gjengen backstage. Det gjorde godt!